Prosjektene fokuserer på sosial rettferdighet ofte med et kjønnsperspektiv og/eller et sosiopolitisk engasjement i bunnen. Andre og mindre produksjoner kombinerer andre elementer og andre metoder. Fellesnevneren for all aktivitet er det dokumentariske fotografiets retorikk – og realistiske essens, kombinert med en relasjonell fremgangsmåte som gir handlingsrom for utvikling og nødvendig kontakt med alle involverte aktører[1].

Kjernen i prosjektet undersøker dynamikken mellom det dokumentariske arbeidet og en prosessorientert del med delaktighet og inkludering av andre. Noen kritiske spørsmål er: Skaper de ulike produksjonene mening og forståelse for deltakerne – eller er det kun en kynisk utnyttelse av andre mennesker. Hvilken forståelsesramme kan samtidskunst gi, som i dette tilfelle – en fusjon av klassisk dokumentarfoto og relasjonell estetikk. Hvordan kombinere kunstteoretisk utvikling og et praktisk arbeid med det dokumentariske uttrykket og det relasjonelle arbeidet.

Det fotografiske arbeidet ligger tett inntil bildejournalistikken og beveger seg innen tre områder: Reportasjefoto, gatefoto og personlig dokumentar. Fotografiet er en måte å forholde seg til – og å møte andre mennesker på, både enkeltindivider og grupper mennesker. Fokuset ligger på menneskers liv og relasjoner i uregisserte miljøer, som ofte ikke er så synlig i utgangspunktet. Fotografiet blir en brekkstang for erkjennelse og utvikling av egen kunst.

Arbeidet tar også opp i seg sentrale spørsmål fra den internasjonale forskningen på fotografiet. Blant annet hvordan fotografiet har fungert i en mangfoldig sosial og kulturell sammenheng og hvordan de siste tiders utvikling av både teknologi og teori nyanserer feltet. Prosjektet «Framing» har et narrativt fokus og samtidig en åpning for at fotografiet kan være noe annet; noe mer enn å gi mening gjennom et transparent vindu[2] som kan leses, gjennom blant annet å kombinere foto og relasjonell estetikk.

Prosjektene gjennomføres og vises utenom de tradisjonelle kunstsammenhengene, i alternative arenaer for visning og produksjon av kunst. Både offentlige- og private rom, hvor mennesker som i utgangspunktet ikke forholder seg til kunst – ferdes. To av prosjektene er gjennomført i og ved typiske kvinnearbeidsplasser. Henholdsvis Visible Invisible (2010-2011) og Women in Healthand Care Work (2006-2008).

Andre gjennomførte prosjekter er: These were not chosen (2011), Things tend to become different than you think (2010) og Displacements and beginnings (2004- 2005). Noen gjennomførte fotografiske essays/ lydspill er: Visible Invisible (2010), Reykjavik riots (2010), Labor movement (2007-2011) og Subway portraits (2008).

* Arbeidstittel. Framing eller innramming betyr å undersøke kunstens evne til å fremkalle en forståelsesramme som farger og definerer de saker som diskuteres. Om Framing Wikipedia

[1] Solveig Lønmo. Fagtekst: «Sosialt fotografi» i egen bok om prosjektet Visible Invisible 2010-2011.

[2] Roland Barthes. «Det lyse rommet: tanker om fotografiet» (La chambre claire, 1980) Pax 2001